Vredens mørke overskygger meg
Frustrasjonens galskap griper meg
Sorgens hardhet knekker meg
Ensomhetens sårhet river meg
Ondskapens grusomhet vekker meg
Og lar meg ikke hvile.
- en diktsamling -
Vredens mørke overskygger meg
Frustrasjonens galskap griper meg
Sorgens hardhet knekker meg
Ensomhetens sårhet river meg
Ondskapens grusomhet vekker meg
Og lar meg ikke hvile.
De fortalte meg det jeg
ikke kunne tåle.
De fortalte meg det jeg
ikke kunne tro.
De fortalte meg det jeg
ikke ville skulle være sant.
Nå står jeg her skadet
og slår deg.
Nå sitter jeg her knekt
og knuser deg.
Nå ligger jeg her maktesløs
og umyndiggjør deg.
Tro, håp og kjærlighet
og størst av dem er volden,
mot den du elsker.
I fjor fant Tore på sporet
En venn som satt på jordet
”Sitter du her, er du helt sprø?”
”Neida, jeg seiler min egen sjø.”
Copyright: Lirita
Det er som å
sykle en tandemsykkel
aleine
Det er som å
kaste frisbee med
meg selv
Det er som å
løpe uten å vite
hvor
Det er som å
pynte meg uten å ha noe
sted å gå
Det er som å
fryse når jeg har fyrt
i peisen
Det er som å
å slokke et lys
om natten
Det er som å
rope høyt uten at noen
bryr seg
Det er som å
være helt uten
deg
Copyright: Lirita